I boken møter vi et voksent ektepar. Han er pensjonert lege, hun er lærer. Ekteskapet er rolig og tilsynelatende solid, helt til han gradvis trekker seg unna ved å slutte å snakke.
Han er jøde og har opplevd krigen. I en periode gjemte familien seg i en leilighet, og det var helt avgjørende at alle var stille. I ekteskapet videreføres en annen type stillhet, hun insisterer på at alt ikke skal fortelles og tausheten blir stadig mer knugende. Hvor viktig eller avgjørende tausheten om det som var er for disse to kommer til overflaten i forholdet de har til vaskehjelpen Marija.
Det er en fin, men trist og tung bok Lindstrøm har skrevet. Tung i betydningen av at ekteparet gradvis blir trukket ned og bort fra hverandre ved ikke å snakke sammen om de viktige tingene.
Handlingen tar plass i Bergen, og Lindstrøm skildrer fine bilder fra byen.
Anbefales!
God bok!
Lindstrøm er antakelig bedre enn noensinne, og det sier ikke lite- gleder meg!
SvarSlettDenne har jeg vært nysgjerrig på. Kan hende jeg skal lese den, men så høres den litt sånn ... hm.. ja, tung og depressiv ut, så jeg vet ikke.
SvarSlettGod tur snart da! :o)
Denne må jeg få lest, men er enig med Knirk at den høres litt nedtrykkende ut akkurat nå ihvertfall. Jeg har som mål å lese noen av bøkene som er nominert til Ungdommens kritikerpris før den deles ut. Spennende med denne når den også er nominert til Nordisk råds litteraturpris.
SvarSlettJeg ble nysgjerrig på denne nå. Liker tilogmed bare tittelen godt allerede. Denne må jeg skrive ned.
SvarSlettNu är jag halvvägs igenom denna vackra bok. Läser på norska och njuter av språket, av lugnet och vemodet. Trots det mörka anslaget tycker jag den är på något vis kontemplativ att läsa.
SvarSlett