Ut på tur - litteratur om og fra Marokko

Jeg har vært på bloggtur til Marrakech. Turen var organisert og betalt av Sahara Experience og Visit Morocco. Jeg søkte om å få delta via www.norskereiseblogger.no. 
Dette er en blogg som i tillegg til å blogge om egne turer også har samlet mange norske reiseblogger på siden sin.

Jeg var den eneste kombinerte reie og bokbloggeren i gruppen. Vi har forpliktet oss til å legge ut et antall blogginnlegg fra turen - noe som ikke er noe problem, det er mer enn nok å ta av. Jeg starter ut med å presentere god litteratur fra og om Marokko, litteratur som kan gi en ekstra dimensjon til turen for dem som tar den.

Marokko er "det nye Baltikum" i betydningen en destinasjon mange kommer til å reise til. Det tar 5 timer å fly dit, Norwegian flyr direkte fra Oslo. Marokko er inngangsporten til Afrika, og et utrolig mangeartet og spennende land. Faste lesere vet at jeg var der i julen, og at det var med stor begeistring vi besøkte Marrakech som lenge har stått høyt oppe på ønskelisten. Marokko er et land man forelsker seg i, det er eksotisk, har gode temperaturer, fine mennesker og god mat. Sist, men ikke minst, er det et shoppingparadis. Tine K og andre kjente designere er mer enn inspirert av Marokko, hun har mer eller mindre kopiert direkte fra Marokkansk design.

Marokko har fasinert reisende over lang tid, og en av de beste bøkene fra Marokko er One year in Marrakesh av Peter Mayne. Han er engelskmann, oppvokst i Asia, reiste til Marrakech på  slutten av 20-tallet og boken er basert på dagbøkene han skrev under oppholdet. Det som er fasinerende er både at Marrakech er så lite endret fra han skrev det og at han klarer å fange den typiske Marrokanske stemningen i boken. Han leier hos private, holder seg unna de andre turistene og får mange marokkanske venner. I løpet av oppholdet forstår han mer og mer av de lokale skikkene og tradisjonene, og gir leserne gode referanserammer for å forstå mer av dette eksotiske landet.

En annen bok som er bra er Marrakech, trough writers eyes. Foruten Peter Mayne møter vi gode forfattere som Elias Canetti, George Orwellog Edith Wharton. Det finnes en rekke andre tilgjengelige titler, blandt andre Morocca that was av Walter Harris og Lords of the Atlas av Gavin Maxwell. For deg som vil ha en litt lettbeint, halv-krim og ny bok er Lulu in Marrackesh av Diane Johnson et alternativ.

Reiseguidene som fungerte best for meg var Select fra Marokko og Lonely Planet sin guide. Det lønner seg også å ta med et kart over Marrakech og over hele Marokko for deg som tar det meget gode valget å reise i større deler av landet.

Jeg kommer tilbake med flere innlegg om Marrakech, blant annet om hvor vi var, gode restaurant tips og hvordan du kan skreddersy din egen tur med hjelp av byråene som organiserte turen for oss. Til dess: god lesing og god planlegging!

Du kan følge de andre bloggerne i bloggrullen min, og/eller gå på instagram #marokko2014

Sheila Heti - Hvordan bør et menneske være?

Tittelen på boken er en henvisning til selvhjelpslitteraturen, en sjanger forfatteren har uttalt at hun har lest mye fra. Uansett hvor mye selvhjelpslitteratur man har lest, eller hva man mener om denne type bøker kan vi kjenne oss igjen i den tekstlige fremstillingen. Sheila - som hovedpersonene heter, leter etter sitt sanne jeg. Hun lar seg lett påvirke av de hun omgås og skulle ønske hun var som dem. Heti er 38 år gammel, men teksten kunne godt vært skrevet av en som var 28. Mange av de tingene hun grubler over, gjerne sammen med venninnen Margaux, er typiske ungdoms-eksistensielle. Det er ikke noe galt med det, men det blir mye "greier". Og for å være helt ærlig så er jeg litt lei av - og veldig lite sjokkert over - suging av menn, puling både her og der og mange pornografiske referanser. Nå kan en innvende at det nettop er referanser til dagens vektløse og meningsløse tidsånd, hvis man er tilbøyelig til å mene at dette beskriver dagens (ungdoms-)virkelighet.

Til tross for at Heti blir sammenlignet med en av mine heltinner, Joan Didion, er ikke dette en bok som får meg til å hoppe i taket. Jeg synes det blir litt for forutsigbart, resignert og lite reflektert i forhold til det store spørsmålet hun stiller, hvordan bør et menneske være.

Boken ga noen assosiasjoner, uten at den kan sammenlignes rent litterært, med Siri Hustvedts fantastiske Blindfolded/Med bind for øynene. Her møter vi også en ung kvinne med eksistensielle kvaler, men til forskjell fra Sheila er Hustvedts romanperson en som utfordrer leseren på mange plan og spiller på dypere strenger enn utseende, popularitet og kjønnsløs sex.

Anbefales - anbefales ikke, med denne boken tror jeg det kommer helt an på leserens lesehistorie, hvor man er i livet og hva man opplever som givende litteratur. Noen vil synes den er fabelaktiv og en stor leseopplevelse. Jeg synes den var grei nok, men ikke en bok som setter seg i kroppen, slik som Blindfolded gjorde den gangen jeg leste den.

Daniel Kehlmann - F

F for familie, falskneri og fiksjon. Daniel Kehlman er på noen år blitt en kjent forfatter i Europa. Oppmålingen av verden var en braksuksess, og den eksperimentelle romanen/novellesamlingen Berømmelse, en roman i ni historier, gjorde uslettelig inntrykk på denne leseren. På kort tid har vi fått to nye utgivelser på norsk, en av dem er F.

I boken møter vi tre brødre, to av dem er tvillingbrødre - Iwan og Eric, den andre er halvbroren deres, Martin. De har samme far, en mann som forlater dem mens de er unge. Han forsvinner en dag etter de har vært hos en hypnotisør, og dukker opp flere år senere som bejublet og omdiskutert forfatter. Begrunnelsen for at han reiste var at ikke ønsket å leve et liv i selvbedrag, fornektelse og løgn. Sønnenes liv derimot, karakteriseres av akkurat dette.

Det er tre veldig ulike brødre vi møter, og de har funnet forskjellige måter eller strategier for å (over)leve livene sine. Martin velger å bli prest, men er uten tro. Iwan er maleren som blir kunsthandler, med en innviklet form for promotering av en utvalgt kunstner. Eric er finansmannen som ikke klarer å forholde seg til sin egen angst og som bygger et luftslott - både sivilt og profesjonelt.

Kehlmann har en evne til å komme med overraskende momenter eller plott, så også i denne romanen. Det er en fortelling om selvfornektelse, selvfornedring og fortvilelse. Noen av vendingene som tas i fortellingen er ubehagelige, og særlig Iwans skjebne skulle en kanskje ønsket annerledes. Men Kehlmann klarer å sette ord på det meningsløse - både i det trivielle og eksepsjonelle.

Anbefales!
God bok!

Alexander Maksik - Drivanker

For to år siden blogget jeg om Maksiks bok You deserve nothing, som handlet om en ung mann som var lærer på den amerikanske skolen i Paris. Boken er knallbra, og det var med høye forventninger jeg satt meg ned for å lese Drivanker. All ære til Font, det norske forlaget, som har plukket opp Maksik - selvom jeg er litt forundret over at You deserve nothing ikke står først på listen for norsk oversettelse.

Drivanker handler om en ung kvinne, Jaqueline (som i Jaqueline Kennedy) som har flyktet fra Liberia. Faren hennes arbeidet for regjeringen - en korrupt regjering som gjorde de rike rikere og de fattige fattigere. Liberia har hatt mye vold og elendighet, og det er dene situasjonen Maksik bygger på. Han er også åpenbart inspirert av flyktningsituasjonen i Sør-Europa og lar Jaqueline flykte til Santorini, denne perlen av en turistøy som mange av oss har tilbragt deilige dager på. Maksiks ærende her er antageligvis å forsøke å få frem ulikhetene - ved å la denne kvinnen vandre rundt blant turistene, traumatiserte, sorgtynget og fattig.

Boken gir assosiasjoner til Gullfisken av Le Clezio, en bok jeg likte mye bedre enn denne - først og fremst fordi den var mer troverdig, vi kom tettere inn på hovedpersonen, og situasjonen hun var ikke like karikert - dog like dramtisk, om ikke verre. I Gullfisken møter vi en marrokanskfødt ung kvinne som flykter til USA og Europa.

Maksik er i mye bedre form når han skriver om noe han selv har erfart og opplevd,noe han gjør i You deserve nothing. I Drivanker blir det for mye romantisering av situasjonen Jaquelin er i, for min smak. Derfor; les heller Gullfisken av Le Clezio, og You deserve nothing av Maksik.

God bok!

Paul Auster - The Red Notebook

Undertittelen på denne boken er True stories, og vi møter en åpen og reflekterende Paul Auster. Ambisjonen med boken er å kaste et eksistensielt blikk på hendelser som har preget og/eller gjort inntrykk på forfatteren. Han har delt boken inn i fire deler; den røde notatboken, hvorfor skrive?, skaderapport og jeg mener ingenting.

Det er livets tilfeldigheter - eller kanskje bedre: tilsynelatende tilfeldigheter, han skriver om. Hvordan hendelser henger sammen, gir mening og alle disse sammentreffene vi opplever og lar oss forbløffe av. Møter mellom nære mennesker på steder de ikke forventer å møtes, han finner en kvittering på et hotelrom han nettopp har sjekket inn på som viser seg å tilhøre en av hans beste venner - det noen er tilbøyelig til å kalle skjebnen.

Paul Auster skriver som alltid med patos og innlevelse. Det er en liten bok, perfekt å ha med feks i håndbaggasjen på tur.

Anbefales! God bok!

Jonathan Cott - Susan Sontag. The complete Rolling Stones interview

En aldri så liten perle av en bok! Jonathan Cott er kanskje mest kjent for boken Days that I'll remember: Spending time with John Lennon and Yoko Ono. Han har i åresvis (alltid, faktisk) skrevet for Rolling Stones, i tillegg til at han er bidragsyter til prestisjeprodukter som New Yor Times og The New Yorker. I 1978 intervjuet han Sontag for Rolling Stones, og i denne boken gir han oss hele interjuet som ble gjort - en lang samtale som strakk seg over flere møter.

Susan Sontag. En av de ypperste innen sakprosafeltet med publikasjoner som Om Fotografiet og Sykdom som metafor. Vi har tidligere møtt mennesket Susan Sontag i sønnens bok, Swimming in a sea of death og bildene til Annie Leibovitz. I Cott's bok møter vi en forholdsvis ung og nær Sontag.

Sontag var en kvinne med allsidige interesser, blant annet ble hun inspirert av reiser, musikk og egne opplevelser. Alle disse aspektene, og mange flere, utdypes og samtales det rundt i denne skattekisten av en bok.

Anbefales. God bok!

Agnes Ravatn - Veke 53

Fabelaktig fra Ravatn. Vi møter Georg Ulveset, fraskilt lektor med et ironisk blikk på tilværelsen, i uken før jul. På denne uken skjer alt og ingenting, hele tiden kommentert av dette skråblikket elskelige Georg har på det meste.

Ravatn skriver om en Georg som det er lett å like, kjennes seg igjen i og kjenne igjen. De fleste av oss kjenner en Georg. Når denne middelaldrende mannen møter på flere av livets røffe realiteter - mer eller mindre samtidig - må det bli mye å ta tak i.

Ravatn er en helt særegen stemme, og det er utrolig at en såpass ung kvinne klarer å få frem en så tydelig mannsperson som hun gjør i denne historien. I den siste boken hennes Fugletribunalet,  var hovedperonene nærmest karikert og stereotyp, i Veke 53 er hovedpersonen mye mer troverdig og menneskelig. Når boken i tillegg tidvis er hysterisk morsom blir dette en lesefest!

Anbefales! God bok!