søndag 15. desember 2013

Ut på tur - Tongariro Crossing, New Zealand

Naturen på New Zealand er spektakulær. På nordøya er det i tillegg til strender, klipper, tropeskoger og bølgende landskaper, vulkanske fjell og naturparker som overgår det meste. Når du går (tramping som de sier på New Zealand) Tongariro Crossing, som etter sigende skal være kåret til verdens tredje beste tur, møter du et landskap som skifter fra frodig grønt, til et vulkansk månelandskap.

Når du går turer i fjellet er naturlig nok formen viktig, og påvirker opplevelsen. Jeg er midt på treet, og følte meg forholdsvis godt fysisk rustet til turen. I tillegg hadde jeg godt fottøy som dekket anklene - pga de forholdsvis steinete områden vi skulle gjennom. Jeg kunne med fordel tatt med staver, ettersom turen viste seg å bli mer krevende enn antatt. Mer om det etterpå.

For å komme til Tongariro Crossing, som ligger mellom Wellington og Auckland, ca midt på nordøya, tok jeg The Northern Explorer til nasjonal parken (National Park). Jeg møtte en New Zealandsk venninne der, og i forkant hadde hun reservert rom til oss på "the Chateau". Dette hotellet er bygget i 1929, og ligger idyllisk til ved foten av Ruapehu-fjellet, og er et godt og tradisjonelt utgangspunkt for turen. Linken til hotellet ligger her.

Fin morgen, men med et snev av skydekke


Etter en god natts søvn på hotellet kjørte vi til starten for turen tidlig neste morgen. Det var meldt kjempefint vær, men jeg ble litt småbekymret da jeg så et tett skylag over fjelltoppene - en bekymring som viste seg å være berettiget. Vi hadde forholdsvis fint vær de første kilometrene, etter det var det tett tåke, isende vind og regn. Dette førte til at turen ble en kald, krevende og ganske så strevsom opplevelse.

En time senere. Mer enn et snev. Nå er det skydekket.
Turen er populær og det var mange som skulle gå den denne dagen. Det var mange unge som gikk, og nesten alle hadde staver. På nedturen viste det seg at dette var smart, for den var mer enn utfordrende, men vulkansk sand/stein i den bratte fjellsiden.

På turen er det et område som heter "The Devils stairs", og det viste seg å være et uvanlig godt navnevalg. I Norge er vi vant med stier, her hadde de bygget trapper, antageligvis fordi det var så bratt. Jeg slet skikkelig og var så mør i beina at jeg trodde jeg skulle segne om. Heldigvis tok dette kun ca 1,5 timer, og resten av turen var er håndterbar. Stier og steiner er greit, trapper - forsøk førti knebøyninger og gang det med 10.



Første nedstigning
 Det var et "helsikes vær", og sikten var lik null. Vi visste at vi gikk i et landskap som er berømt for at det er så vakkert, men så ingen ting. I ettertid tenker jeg at det kanskje var like bra, for vi klatret bokstavlig talt opp på en tinde, med rett ned på begge sider. Ikke ideelt for oss som ikke elsker høyder. Da vi endelig var oppe gikk det like bratt rett ned, og uten staver og med bein som føltes som gele, ble det en forholdsvis lite grasiøs nedtur. Når det føltes som verst kom det plutselig en vind og blåste bort tåken rundt oss. Da så vi at vi var mange - vi hørte det også, fordi alle ropte wow. Og det var virkelig wow. For et landskap, men de vulkanske sjøene, det bare landskapet og de røffe omgivelsene. Ubeskrivelig. Så tettet det seg til igjen, men stemningen var jekket betraktelig opp i løpet av de minuttene vi fikk med god sikt.
På vei inn i aktivt vulkansk område

Etter nedstigingen kom vi inn i det aktive vulkanske området, og hele veien så vi  dampen fra der det sydet. En ganske spesiell opplevelse, det oppfordres til ikke å ta lengre pauser enn nødvendig.

Turen er krevende - det føltes som om vi gikk mye lenger enn 19,4 kilometer, men det var en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Vi hadde med mye vann, nøtter og sjokolade og flere lag med varmt tøy. Noen gikk med converse og hettegenser, de må ha hatt det skikkelig kjipt. Rådet til deg som går turen er å ta med deg godt med klær, lett sekk, gode sko og en mental innstilling om at dette er kan bli en litt krevende tur. Noen løp turen, så for dem var dette en lett tur (typisk menn som har tippet 40), men for folk flest krever den litt, særlig hvis været viser seg fra en vanskelig side.

God tur!

Det putrer og koker i fjellsiden, resultatet er masse damp.

1 kommentar:

  1. For en fantastisk tur du har hatt. Kos deg videre :)

    SvarSlett