Geir Gulliksen - Bøyde knær

En forfatter fra Norge reiser til Afrika. Et Afrika som kanskje er Kenya, og ganske sikkert masaier, - basert på ritualene han beskriver, rødfarven som brukes i håret og med litt godvilje: beskrivelsen av boplassene, maten, stokkene og farvene på teppene de har.

Denne norske forfatteren er en følsom og sensitiv mann, muligens med det noen vil omtale som feminine trekk. Han er følsom, selvkritisk, sosialt forsiktig for ikke å forulempe andre, han registrerer og funderer over "den andre" og har behov for å sette seg inn i deres situasjon. Hvordan er det å være deg? Og mest av alt: hvordan er det å være kvinne?

Gulliksen våger seg ut på et risikofylt prosjekt. Ikke bare er han en mann som ønsker å vite hvordan det er å være kvinne, han er en norsk, hvit mann som filosoferer over hvordan det er å være masai(?)-kvinne. Hvordan det føles å være omskjåret, en av flere koner, og å bli behandlet som kveg i et mannsdominerende samfunn.

Boken er interessant på veldig mange måter. En ting er selve nerven i Bøyde knær. En annen ting er denne boken i forhold til de to siste bøkene hans som kom før denne. Jeg har lest disse med stor begeistring, lenke til innleggene ligger her. Et tredje aspekt for  min del er - til tross for at de to forfatterne er så forskjellige som de kan bli - er å lese dette etter å ha lest Corinne Hoffmanns bøker om tiden hun var gift med en masaikriger. Dette er veldig ulike bøker, kvalitetsmessig og innfallsvinkel, men dog. Hoffmann er kvinne i en masailandsby og gjør seg helt andre refleksjoner enn mannen Gulliksen. Men rett skal være rett, det har to helt ulike prosjekter og Gulliksen har et prosjekt som antageligvis kun en mann kan gjennomføre.

De forrige Gulliksen-bøkene jeg har blogget om har til felles med denne at de handler om fremmedgjøring, vanskelige sosiale relasjoner, sterke indre liv og behovet for å fatte, forstå eller kanskje bedre: begripe. Begripe seg selv i forhold til den eller de andre, hvem er jeg og hvordan er jeg for deg. Hvem er du og hvorfor virker du på meg slik du gjør. Hvilke konsekvenser får mine handlinger for meg og for deg.

Tematikken, og da er jeg tilbake til nerven i boken, er også interessant. Er det slik at vi bøyer oss for andre - eller: bøyer vi oss alltid for den andre? Er det slik i menneskelige relasjoner at en må bøye seg for en annen? Og hvis det er slik, er det negativt eller er det, med forutsetning av at det ikke er bøye seg som i overgrep, godt for oss å bøye oss og bli "bøyd for" så sant det er fornuftig fordelt? Da jeg leste boken tenkte jeg at det kanskje er dette som er selve essensen i kjærlighet: at vi makter å bøye oss for en annen og å ta i mot at en annen bøyer seg for en selv.

Gulliksen skriver fantastisk bra. Vart, forsiktig, ikke med så mye undertone som i den forrige boken, og poetisk. Han skriver blant annet en vakker passasje på side 126, om skriving og lesing:

"Men er det ikke dette skrivingen innebærer, i beste fall, at det jeg skriver blir virkelig for meg, at jeg opplever det som det viktigste ved å skrive og lese? At den som skriver og den som leser gjennomtrenges av erfaringer som ellers kanskje ville vært utilgjengelig for oss? Eller er det noe annet. Handler det ikke om at jeg må møte det jeg skriver om med meg selv, mitt eget, og at det eneste som blir gjort mulig  gjennom skrivingen og lesingen er at det subjektive utfolder seg enda en gang, like subjektivt som vanlig, like selvberørende og begrenset som vanlig i møtet med noe som kanskje bare delvis blir forstått?"

Boken har flere slike passasjer hvor leseren muligens må stoppe opp, tenke, kjenne at teksten berører. Den gjorde ihvertfall det med meg, og boken anbefales på det varmeste. Jeg kan tenke meg at dette er en bok som også er fin å lytte til på lydbok, særlig hvis innleseren klarer å fange det sakte og ettertenksomme ved språket og historien. I boken er det ett par skrivefeil i siste delen, ikke store eller mange skrivefeil, men i en tekst som denne er det forstyrrende og på grensen til fortvilende å få brudd i de ellers så melodiøse setningene til Gulliksen.

God bok!