Transitt handler om en ung kvinne på vei inn i voksenlivet. Affektlære handler om en ung mann som også er på søken etter seg selv i transformasjonen fra ung til voksen.
Hovedpersonen studerer gitar ved musikkhøyskolen, er i ett forhold til en jente fra hjembyen og har en stor vennekrets. Til tross for alt tilsynelatende går på skinner er han grunnleggende selvbevisst og usikker. Mens vennene hans er kreative og fremadstormende ser han på seg selv som disiplinert og hardtarbeidende. Han ser med undring på vennene som lykkes, han trodde at vennene og ham selv delte en "kollektiv usikkerhet".
Boken er lang, i betydningen at det skjer mye. Vi følger hovedpersonene et godt stykke i tid, og vi får en rekke tilbakeblikk fra hovedpersonens ungdoms- og barnetid. Musikk står sentralt i boken, og på en måte er det noe litt "Knausgårdsk" over romanen ved at det er en ung følsom mann på søken etter "mening" og samhørighet.
Hovedpersonen tar en rekke dristige valg som igjen får konsekvenser. Han er en sympatisk fyr og lett å like for meg som leser. Tankene hans er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i, og gjennom handlingen får vi et nært portrett av denne sammensatte unge mannen.
Lirhus var ukjent for meg, og jeg skjønner at jeg har gått glipp av noe. Han har tre andre bøker bak seg: Skogen er grønn (2005), Til øya (2006) og Mount Tupelo (2009). Heldigvis - jeg vil ha mer Lirhus!
Anbefales! Og det var helt supert å lese denne etter først å ha lest Transitt - de er i samme gate!
God bok!
Oktober forlag har trekning om bøker på facebook http://www.facebook.com/#!/event.php?eid=158071557570797 - der fikk jeg tips om denne boken som jeg også gjerne vil lese! En bok jeg holder på med nå, og gjerne vil anbefale er Håvard Syvertsen; Det håndgripelig.
SvarSlettTakk for tipset - den er satt på listen!
SvarSlettHmm... Nå ble jeg nysgjerrig.
SvarSlettJeg har lest "Skogen er grønn", og likte den. Jeg begynte på "Til Øya", men da falt jeg av underveis når ting begynte å bli litt vel abstrakt for min smak. Etter det har jeg ikke prøvd meg på mer av Lirhus, men her høres det ut som fortellingen er ganske så konkret igjen?
Elisabeth: veldig konkret og veldig bra! Anbefales!!
SvarSlettAkkurat ferdig med denne, så det er fortsatt litt tett på... Jeg syns 'Skogen' er spissere, kanskje mer på poenget. 'Affektlære' er lang og brokete, nesten "bed-to-bed"-preget. Men jeg liker'n. Og jeg tenker på den. Og som mossing flirer jeg av beskrivelser av byen og folket.
SvarSlett